Det brenner et blått lys for grønnvasking

Ole Petter Diseth
Ole Petter Diseth, Leder Samfunnsansvar og Bærekraft.

Noen tror fortsatt at det grønne skiftet skal gå over. Litt som da samfunnsdebattanten Leif Osvold på slutten av 90-tallet erklærte at «internett er en flopp; det vil si en «motegreie» som kommer til å dø ut om et par år».

Til alle grønt-skeptikere der ute, jeg har dårlig nytt: Det grønne skiftet er kommet for å bli.

Samtidig, skepsisen er til å forstå. Det offentlige grønt-ordskiftet flommer over av store og for de aller fleste, nokså abstrakte begrep. Klimakrise, Paris-avtale, bærekraftig utvikling. Det grønne skiftet. En kul overskrift ja vel, men what` s in it for me. Hva ligger i potten her, egentlig?

Det korte svaret er, arbeidsplassen din.

Jeg skal her gjøre et forsøk på å forklare hvorfor. Til å bistå i oppgaveløsingen har jeg valgt meg ut et av de mest sentrale begrepene i bærekraftverdenen for tiden, ESG. Bokstavene er forkortelser for de engelske ordene «environmental», «social» og «governance». Eller på norsk: «Miljø, sosiale eller samfunnsmessige forhold og selskapsstyring». Dette handler med andre ord ikke utelukkende om «miljø», men mer om bærekraft i vid forstand. Underforstått at en virksomhet i sitt bærekraftarbeid må ta hensyn både til miljøet, til sin egen rolle i samfunnet rundt seg samt til lover og regler både nasjonalt og internasjonalt.

Ikke lenger mulig å pynte brura

ESG er en integrert del av det som kalles EUs taksonomi. Taksonomien er EUs hovedinstrument for å «klassifisere næringsvirksomheter», et detaljert rapporteringsverktøy hvor den enkelte bedrift «skåres» opp mot bl.a. ESG-rammeverket. Systemet skal fungere som en veiviser for investorer og banker til å prioritere pengene sine i «grønne» prosjekter.

Taksonomi-systemet innebærer en brutal stopp for såkalt grønnvasking fordi det heretter blir umulig for bedrifter å bare «pynte brura»: Virksomhetene må kunne vise til reelle, bærekraftige tiltak.

Det største riset bak speilet …

… heter dårligere lånebetingelser. Hva jeg mener med det? La meg låne ord fra en banksjef i et webinar jeg deltok i tidligere i høst: «Jeg er tvunget til å gi selskaper som ikke følger ESG dårligere lånebetingelser, sånn er det bare». I første omgang må banker og børsnoterte norske selskap og selskap med over 500 ansatte rapportere på ESG allerede i 2022, melde inn «grønne prosenter» for både omsetning, utgifter og investeringer. I neste fase sluses de mindre virksomhetene inn i folden.

De flinkeste bedriftene i klassen vil mao bli klassifisert som «grønne». Og vil dermed få bedre finansielle vilkår samt framstå som mer attraktive både for investorer og miljøbevisste arbeidstakere, leverandører og kunder.

Vi må være på ballen!

Litt forenklet: Blir vi gode på ESG, blir vi den foretrukne leverandøren. Sagt på en annen måte; vi blir en virksomhet med høy grad av forutsigbarhet på inntektssiden – en ikke helt uvesentlig faktor for å trygge arbeidsplassene. Og så er vi greie mot kloden, samfunnet og menneskene rundt oss samtidig. Rekk opp hånda den som ikke synes det er en god idé.

Andre saker

Nytt gjenvinningsanlegg på Ryghkollen

Gjenvinning og ombruk er jobb nr.1

Skrevet av Ole Petter Diseth Europakommisjonen la 11. desember 2019 frem en melding for EUs grønne vekststrategi – den såkalte «European Green

Intervju med Sunniva Rose, styremedlem i NOMAS

Hvem er Sunniva Rose? Kjernefysiker med doktorgrad i hvordan grunnstoffet Thorium kan brukes som atomkraftbrensel, strategisk salgsingeniør, foredragsholder, forskningsformidler, eller forskningstolk som